Tema 2: Tallene 0-5: enkelboksen og tallskriving

Mål

Elevene skal kunne:

  • Tegne og gjenkjenne mengder opp til 5 med støtte i modell (Noomer).
  • Tegne og gjenkjenne mengder opp til 5 med støtte i modell (enkelboks).
  • Skrive tallene 0-5 med hjelpelinje.

Fokus

Denne uka møter elevene de første 5 tallene og 0. De skal kunne kjenne igjen antall enere i hvert tall, vite hva det blå og det røde merket på enkelboksen betyr og skrive alle tallene fra 0-5.

Denne uka er første møtet med arbeidsboken Mattestreker. Denne boken inneholder de grunnleggende oppgavene som elevene bør mestre gjennom året. I noen av ukae er oppgavene vanskelig for alle. Disse ukae kommer vi med tips til hvordan man går fram.

Vi bruker to øvingslabber denne uka. Den første labben brukes i økt 1. Denne økta er en repetisjonsøkt, og du vil kjenne igjen labben som brukes fra forrige uke. Den andre labben er ny, og brukes i økt 2. Du finner en nærmere beskrivelse av den til høyre på denne siden og i økt 2.

Som du kanskje har sett har vi flere videoer til hver øvingslab. Videoene som ligger på temasiden er mer generelle videoer om hvordan sandkassen kan brukes. Videoene som ligger på økt-sidene, er spesifikke videoer med forslag til hvordan labben kan brukes akkurat denne økta.

Det er mange måter å bruke øvingslabbene på.

  • En måte er å ha elevene i samling og sammen utforske en lab. Det er da videoene kan være et godt hjelpemiddel, i alle fall i starten, når du ikke vet helt selv hvordan labben best kan brukes.
  • En annen måte er å la elevene få utforske labben på egenhånd, og etterpå samle elevene og snakke om/vise hva de har funnet ut. For å få dette til kan det være lurt å styre elevene litt i riktig retning ved å gi elevene målet med utforskningen (målet som står øverst på hver økt-side).

Vi anbefaler den siste måten å bruke øvingslabbene. Samtidig vet vi at det kan være utfordrende å få til, særlig i starten når man ikke er så trygg på øvingslabbene selv. Det er derfor selvfølgelig opp til hver enkelt lærer å selv finne ut hva som passer best i ens egen undervisningen. Hvis du i tillegg skulle få noen gode ideer utover skoleåret til gode måter å bruke øvingslabbene, så ikke nøl med å ta kontakt med oss. På den måten kan vi spre dette til alle lærerne.

Lurt å Vite

ENKELBOKSEN

I DragonBox er vi opptatt av å ha mange forskjellige representasjoner av mengder, for eksempel noomer, fingre, terninger og så videre. Å bruke mange representasjoner øker tallforståelsen hos elevene, men det er kun hensiktsmessig hvis elevene klarer å se sammenhengen mellom de ulike representasjonene. Denne sammenhengen får elevene med enkelboksen.

I toppen av enkelboksen er det et rør, og man kan legge hva man vil oppi røret. Ett felt representerer en 1’er, og når man legger noe oppi, så vil enkelboksen fylles fra bunnen.

Hvis man legger en 3’er oppi (enten en 3’er noom, 3 fingre, en trening med 3, 3 kroner eller annet) så fylles enkelboksen til det første blå merket. Det røde merket viser at vi har en full 5’er, og det øverste blå merket viser 5+3 som jo er 8.

Årsaken til at vi har disse merkene er at vi ikke ønsker at elevene skal måtte telle seg frem til hvor høyt opp ulike mengder kommer. Vi vet at for de mattesvake barna kan nettopp slik telling være med på å skape matematikkvansker senere. Det er derfor viktig at elevene er klar over hva merkene betyr, og at de kan forestille seg hvor høyt de ulike mengdene kommer ved å bruke merkene som hjelp. For eksempel så vil 4 være 1 rute over det blå merket. Og 5 vil være rett under det røde merket.

Det røde merket lager også et skille mellom 5’ere slik at et blir lettere for elevene å forstå tallene 6-10 med 5 som base. 6 blir da en over det røde merket, 7 blir to over det røde merket, 8 blir opp til øverste blå merket (5+3) osv. På denne måten kan de kjenne igjen også disse store mengdene uten å måtte telle dem.

Vi kommer tilbake til de blå og røde merkene når vi skriver om subitizing i ukestema 3.

RIKE OPPGAVER

Det er skrevet mye om rike oppgaver i både nasjonal og internasjonal forskning, og vi vil ikke forsøke å gjengi alt i en tekst her. Ved å søke på 'rike oppgaver' eller 'rich activities' på internett vil man kunne finne all informasjonen man trenger. Matematikksenteret, Statped og Udir skriver også om rike oppgaver, og du finner disse lenkene her:

Årsaken til at vi har rike oppgaver som et viktig punkt i dette læreverket er at både forskningen og læreres egne erfaringer viser at elevene blir flinkere i matematikk av rike oppgaver. Det er også enkelt å individuelt tilpasse rike oppgaver, og de er motiverende for elevene å jobbe med. Ofte kan elever som eller ikke er så interessert i matematikkundervisningen blomstre når man jobber med disse oppgavene.

Rike oppgaver kjennetegnes blant annet av at alle elevene enkelt skal kunne gå i gang med oppgaven på egen hånd. I tillegg skal oppgavene ha en åpen utgang for de elevene som trenger størst utfordringer. Vi har derfor valgt følgende 4 steg for de rike oppgavene våre:

  • Introduksjon av oppgaven.
  • Lav inngangsterskel.
  • Neste nivå.
  • Åpen utgang.

Noen elever vil ha nok med å jobbe innenfor den lave inngangsterskelen. De som behersker dette kan gå videre til neste nivå. For de elevene som raskt blir ferdige, eller trenger større utfordringer, vil det være fint å etterhvert gå videre til det siste nivået.

Det kan være verdt å merke seg at det er noen elever som i starten synes at åpne oppgaver er krevende. Disse elevene kjennetegnes ofte av at de er vant til å få alt riktig på første forsøk, eller at de henter motivasjon fra å få alt riktig. Men det er faktisk ekstra viktig for akkurat disse elevene å jobbe med denne typen oppgaver, og etter noen oppstarts-frustrasjoner pleier også disse elevene å bli glad i rike oppgaver. En hjelp på veien kan være å forklare at målet med oppgavene er å bli gode tenkere. Så istedenfor at svaret skal bli riktig, så skal hjernen øve seg på å tenke på mange forskjellige måter.

Det er utfordrende å lage gode, rike oppgaver til høst-halvåret av 1. trinn. Dette er fordi elevene ennå ikke har den første basisen i matematikk på plass, og heller ikke et matematikkspråk de kan bruke. Vi har derfor valgt å bruke oppgavetyper som logiske tankenøtter, konkrete aktiviteter og brettspill i starten, for deretter å utvikle oppgavene mot mer matematisk innhold. Disse første oppgavene blir også en myk introduksjon for elevene, slik at de blir vant med denne måten å jobbe på før de senere også skal inkludere ny matematikkunnskap i oppgavene.

Hjemmelekse

Vårt forslag til lekser denne uka er å skape en matematikk-dialog mellom elever og foreldre. Det er mye læring for elevene i å snakke om matematikk, og det skaper engasjement for matematikkfaget når barn og foreldre snakker om det sammen.

Boka Mattesnakk er laget nettopp med dette i tankene, og i introduksjonen er det også noen avsnitt med forklaring til foreldrene. Her forklares både litt om læreverket generelt, og litt om hvordan de kan bruke Mattesnakk-boka hjemme. I tillegg inneholder alle sidene spørsmål for å hjelpe foreldre-barn-dialogen i gang.

Denne uka foreslår vi derfor at foreldrene får i oppgave å lese introduksjonen, og at elevene sammen med foreldrene snakker seg gjennom starten av boka (side 4-7 og side 10-11). Dette kan selvfølgelig deles opp over flere dager, eller samles til en dag. For de som ønsker det har vi kopiark for å øve på tallskriving 0-5.

< >